Utdrag fra Musikkens Makt

Økumenikk

Den 25 januar 1959 - bare noen få måneder etter pave Pius XII's død, annonserte hans etterfølger - pave Johannes XXII - planene for et større konsil. Den primære hensikten med samlingen ble bekjentgjort å være tofoldig. For det første å oppdatere og modernisere formidlingen av kirkens tro og lære slik at dogmene kunne bli mer forståelige for vanlige mennesker. Sekundært var det lagt opp til at effekten av denne planlagte endringen skulle gjøre katolsk tro mer attraktiv for "våre atskilte brødre.

Av de mange endringene som ble vedtatt på konsilet og til relativt stor grad også søkt gjennomført i årene som fulgte samlingen, er det viktigst å nevne dokumentet "Sacrosanctum Concilium", publisert 4. des. 1963. Det engelske tittelen på dokumentet er "The Constitution on the Sacred Liturgy." Dokumentets tema er en anbefalt liturgisk endring knyttet til tilbedelsesform og tilbedelsesinnhold. Hovedgrunnen for denne endringen sies å være "to foster whatever can promote unity among all who believe in Christ." Ideen er altså at alt som leder til enhet blant alle troende skal fostres eller vektlegges.

En gjennomgang av dokumentet åpenbarer at møtestil, møteform og møteterminologi blir foreslått vesentlig endret på en rekke områder i harmoni med kirkens lange "celebration"-tradisjon

TILBAKE

Noen sentrale prioriteringsområder fra Vatikan II-konsilet, som hadde som hovedmål å forende protestanter og katolikker: 

1.   Å gjøre nødvendige anstrengelser for at alle kirkesamfunn blir kjent med og vant til "celebration"-begrepet. Alle samfunn skal over tid påvirkes og knyttes til hva det "revitaliserende celebration"-uttrykket symboliserer.

2.   Å påvirke religiøse samfunn slik at møter i langt større grad enn tidligere trekker medlemmene inn i tilbedelsen ved fysisk bevegelse og verbal respons.

3.   Å anbefale mer dialog mellom "the celebrant" (prest eller pastor) og forsamlingen. Dette er vektlagt som et middel til å høyne det emosjonelle opplevelsesnivået i gudstjenesten. Denne anbefalingen kan bedre forstås når vi vet at stemning, følelser og emosjonelt engasjement i katolske kirker betraktes som viktigere enn innholdet i Guds Ord. I denne kirken er "sakramentstedet" og "alteret" foran i midten av kirken det sentrale. Talerstolen er gjerne på siden på grunn av at Bibelen, Guds Ord, regnes mindre vesentlig enn opplevelsen av "hostien", den runde solkaken. Solkaken fremstiller ikke Jesu brutte legeme slik brødet gjør i den protestantiske nattverden, men er et symbol på den hedenske, babylonske solguden.

4.   Å benytte så mye variasjon som mulig i "celebration"- gudstjenesteformen. Dette gjør selvfølgelig gudstjenesten og tilbedelse lettere, og øker samtidig underholdningsverdien. Da blir det enklere å komme til kirken uten å måtte forholde seg til det kristne budskapets alvorlige sannhetspilarer. Overbevisning om synd, anger, omvendelse, overgivelse og oppgjør vil oppleves lite aktuelle når forkynnelsen og gudstjenesteformen er lett, uforpliktende og underholdende.

5.   Å gi sang- og musikk-"celebration" god plass i framtidens tilbedelse. Denne siden av planen blir i rapporten faktisk kalt "the most effective celebration." Det anbefales spesielt at populære religiøse sanger/viser benyttes. Planen går ut på å gi medlemmene det de liker, det populære, ikke det de trenger for rett bibelforståelse og sunt kristenliv.

6.   I rapporten skisserer pavemakten bevisst påvirkningsprosess for å redusere reformasjonens skille mellom den katolske "eukarist celebration" og den protestantiske nattverden. Det blir poengtert at denne seremonien framstår som en hjørnestein for all kristen enhet og alt samarbeid.

Flere kirkeledere ser med uro på denne utviklingen. I boken «The Pied Piper - The Spiritual Power of the New World Order» skriver en baptistleder en fortvilet appell til kristenheten, der han dokumenterer den enorme koordineringsplanen for å reversere reformasjonen gjennom karismatiske elementer. Han skriver bl.a. at:

TILBAKE