|
Utdrag fra Musikkens Makt |
Musikk og filosofier |
||
| Musikk kan sies å være et universelt språk som vi kan si formidler de samme sinnsstemninger hvor vi enn befinner oss på kloden. Og musikken har direkte adgang til emosjonene våre, noe som også kan gjøre den til et redskap såvel i en negativ retning som i en positiv retning.
«Da Maharishi Mahesh Yogi og Transcendental Meditasjon bredte seg innover England og inn i Beatles' bevissthet, og derfra inn i verdens bevissthet, syntes mange i den eldre generasjon som hadde drevet med denne form for religion i mange år at guruen var suspekt, forenklet, sleip og kommersiell... Maharishi var likevel perfekt samstemt med den populære, romantiske religiøsiteten i tiden, og oppnådde umiddelbar assimilering med sekstiårenes kunst.» |
Etisk og moralsk oppfatning står som oftest i forhold til en åndelig dimensjon, tanker om hvor mennesket kommer fra og hvor det går hen. Mange artister og komponister uttrykker sitt åndelige syn gjennom musikk, enten de tror på en personlig Frelser, tilhører New Age eller andre okkulte retninger og religioner, eller har et ateistisk/evolusjonistisk grunnsyn. Napoleon, som kanskje hadde lyttet til musikk av Mozart og Beethoven, sa at: «en dypt følt symfoni av en mester forfeiler aldri sin virkning på sinnet, og har langt større virkning enn moralprekener. Disse overbeviser bare fornuften. På vanene har de ingen virkning.» Den samme generalen og keiseren sa også at: «av alle kunster har musikken den største innflytelse på lidenskapene, derfor skulle en lovgiver aller mest benytte seg av musikk!» Konfucius sa for lenge siden at: «vil du vite om et land er vel styrt og har gode seder, da lytt til dets musikk.»
|