|
Utdrag fra Musikkens Makt |
Katolsk kontroll |
||
|
På en verdenskonferanse for bevaring av jorden, uttalte Tibets religiøse leder, Dalai Lama, følgende: «Vi trenger en verden av kosmisk åndelighet. Jeg håper de religiøse lederne vil komme sammen og definere...de kosmiske lovene som er felles for deres tro...De skulle fortelle politikerne hva de kosmiske lovene er, hva Gud, eller gudene, eller kosmos, forventer av menneskene.....Vi må også håpe på at paven må komme, før år 2000, til FN for å tale på vegne av alle religionene på denne planeten, og gi verden det religiøse synet på hvordan det tredje tusenårsriket må bli et åndelig rike.»Blir dette et fredsrike med den katolske kirke i spissen? Her er en katolsk uttalelse fra 1908 angående behandling av "annerledes tenkende": «Hvorledes skal vi behandle kjettere? Skal de tåles eller helt utryddes? Og har kirken rett til å straffe dem med døden?--Når noen offentlig bekjenner kjetteri, og forsøker å forderve andre ved ord eller eksempel, da kan han ikke alene absolutt talt lyses i kirkens bann, men endog med rette drepes, for at ikke andre ved hans pestbefengte berøring skal forderves...Det kan kun være godt og riktig å skille en kjetter som forvrenger Guds sannhet og ligger på lur for å berøve andre saligheten, av med hans avskyelige liv.» Dette skulle man tro var hentet fra den mørke middelalder, ikke fra 1900-tallet!
En religiøs skribent sa allerede på 1800-tallet: «Protestantene er ikke klar over hva de gjør når de går inn for å ta imot støtte fra romerkirken i arbeidet med å innskjerpe søndagsfeiringen. Mens de er oppsatt på gjennomføre sine planer, tar pavedømmet sikte på å gjenvinne makten og sitt tapte herredømme. Når De Forente Stater godtar prinsippet om at kirken kan gjøre bruk av statsmakten eller dirigere den, at religiøse skikker kan påtvinges ved borgerlig lovgivning - kort sagt at kirke og stat skal dirigere samvittigheten - da er romerkirkens seier sikret.» Dette er i ferd med å skje i dag |
Jesuitten Malachi Martin sa i sin bok mye om pavens planer for en ny verdensorden, og om de forandringer som vil finne sted, skriver han følgende: «Ingen ting blir unnlatt, for med det samme konkurransen er avgjort, verden og alt som er i den - vår levemåte som individuelle og som innbyggere i nasjonen, våre familier og våre jobber, vår handel og våre penger, vårt utdanningssystem og vår religion og vår kultur, til og med kjennetegnene på vår nasjonale identitet, som de fleste av oss har tatt for gitt - alt vil ha blitt kraftig og radikalt forandret for alltid. Ingen kan unngå denne effekten. Ingen sektor av våre liv forblir urørt.» Martin sier videre at pave Johannes Paul II er (var) den ledende drivkraften i et spill mellom øst og vest og den katolske kirke, som «innen en kort tid vil gjøre slutt på de nasjonalbaserte politiske systemene i verden som har definert vårt samfunn i over tusen år.» «Det er ikke å ta munnen for full å si at den velvalgte strategien til John Pauls pontifikat - den drivkraften som styrer hans pavelige storpolitikk og avgjør hans dag-til-dag og år-til-år strategier - vil gå av med seieren i konkurransen som er underveis.» Videre: «Det største problemet for Pave Johannes Paul II i modellene for den nye verdensorden er at de ikke er basert på de moralske lovene til menneskets oppførsel åpenbart av Gud gjennom Kristi lære, som den er fremlagt av Den romersk katolske kirke. Det nye systemet kan ikke garantere og sikre friheten og rettene til individet dersom det ikke er basert på disse lovene. Dette er det grunnleggende prinsippet i den nye verdensorden slik paven ser det." Så kan man spørre seg om hvordan pavemakten, som ikke har forandret en tøddel av sin antikristelige teologi og moral (i sin ufeilbarlighet), og som har stått for en grusom og umenneskelig forfølgelse av kristne (kjettere) gjennom et pavelig overherredømme fra år 538 til år 1798, kan ha moralske lover for hvordan mennesket skal tenke og handle, og kunne garantere for dets retter og frihet? En kirke som fremdeles sier at det ikke finnes frelse utenfor den romersk katolske kirke. Det virker som om våre protestantiske kirker i sin økumeniske iver er fullstendig blind for hvilke krefter som holder på å ta makten. Grunnen til dette er en gedigen infiltrasjon som for de fleste virker så usannsynlig og utrolig at de ikke får seg til å tro på det. Når det gjelder religiøs frihet, så sier den katolske kirke selv (Catholic Review) rett ut om sin egen oppfatning av denne at: «Religiøs frihet blir kun utholdt inntil det motsatte kan bli gjennomført uten fare for den katolske kirke.» The Rambler, en katolsk avis, sier: «Religiøs frihet, i den betydning at hvert menneske har frihet til å velge sin religion, er et av de ondeste bedrag som noensinne er pålurt denne tidsalder av bedrageriets far [de mener Satan]. Selve ordet frihet - unntatt i den betydning av tillatelse til å gjøre visse spesifikke handlinger - burde utryddes fra religionens sfære. Det er hverken mer eller mindre løgn. Intet menneske har retten til å velge sin religion .. Skal jeg gi min protestantiske bror håpet om at jeg ikke vil blande meg inn i hans trospunkter dersom han vil la mine i fred? .. Nei. Katolisismen er den mest intolerante av alle troslærene. Den er intoleransen selv!»Når en ser paven reise rundt i verden for å besøke og blidgjøre statsledere som den verdens far han gir seg ut for å være, i det han kysser Moder Jord - som symbolsk betyr at han "overgir" dette landet til den katolske kirke, er det vanskelig å øyne den katolske kirkes egentlige mål. Ikke engang den vanlige katolikk vet det. Gjennom et slør av fred og forsoning blir det arbeidet i kulissene for å vinne gunst hos verdens nasjoner og religioner til fordel for Vatikanet, som til tross for sin kristne profil er en høyst okkult og tyrannisk organisasjon i sin lære og praksis. Og både Europa og Amerika ser ut til å sove, i det de ønsker denne makten velkommen med åpne armer. Nå har en ny pave blitt valgt, og han har fortid som leder for den moderne, katolske inkvisisjonen, d.v.s. de læremessige spørsmål. Målsettingen hans er intet mindre enn at paven skal være den læremessige leder for alle verdens religioner. Mer om dette i boken Musikkens Makt |