|
Utdrag fra Musikkens Makt |
Kristen musikk |
||
|
Opp gjennom alle tider har kirken hatt et strengt regelverk knyttet til bruken av musikk. I oldkirken var det forbudt med ren instrumentalmusikk, som en reaksjon mot den romerske tradisjonen. I gregoriansk musikk var det forbudt å synge tersen, da denne ble forbundet med dissonans og derfor ikke passet til den «rene» lære. Senere ble tritonus den stygge ulven, og dette intervallet (h-f) ble regnet som djevelens dissonans. Likeledes har man hatt strenge regler for bruk av instrumenter til kirkelige handlinger, blant annet ble fela regnet for å være fandens instrument - ikke minst siden dette instrumentet ble flittig brukt til fest og dans. Også i dag er man i enkelte kirkesamfunn skeptisk til instrumenter som gir assosiasjoner til verdslig underholdning og hedenske skikker, f.eks. trommer. Man har lenge trodd at det djevelske lå i selve instrumentet, fordi instrumentet hadde sitt opphav i og ble forbundet med mer umoralske miljøer. I dag skjønner man at det er selve musikken, stilartene og effektbruken man bør stille spørsmål ved. Generelt har kristenheten lenge tatt avstand fra bruk av rock'n roll-elementer i kristen musikk. Men i 60-70-årene førte Ten Sing-bevegelsen med seg en liberalisering av musikk i religiøs sammenheng i Norge, og man ser i dag at de fleste kirkesamfunn har sluppet rock innenfor dørene, oftest i form av gospelrock. |
På spørsmål om kristenrock fører mange til tro, svarer den forhenværende John Lennon-fan, rockeartisten og forfatteren av tre bøker om rock, Jeff Godwin : «Kristenrock gruppen Mylon Le Fevre hevder blant annet at 30.000 har blitt frelst gjennom deres musikk i løpet av tre år. Men hvor er disse 30.000? For de er ikke i kirkene... De er kanskje på K-rock konsertene, men ikke i kirkene. Hvor vi enn har reist har vi aldri møtt noen som har blitt frelst gjennom kristenrock.»Amy Grant, kristenpopens «dronning», sier selv hvilken musikk hun har som sitt ideal på sin plate «Unguarded»: «Jeg ønsket å lage en plate som musikalsk ville passe inn mellom Madonna og Huey Lewis.»Amy Grant sier videre (via direktøren i Gospel Music Association) en del om hva hun mener om kritikerne av hennes musikk, som blir kalt konservative fundamentalister: «Amy ønsker ikke at konservative fundamentalister skal komme til konsertene hennes. Hun ønsker unge mennesker som vil reise seg opp og bevege seg etter beat'en, mennesker som ønsker å bli trykket mot bakveggen av volumet i to timer. Det er hva hun gir dem... Hun har aldri vært favoritten til fundamentalistene."Enhet og kjærlighet og det som klør i øret blir ofte forkynt gjennom kristen musikk i dag i stedet for å ta avstand til vold og umoral med fundament i Guds bud. Mange artister som står frem som representanter for Kristi sak, viser det motsatte i sine liv, og gir med dette et inntrykk av at det å være kristen ikke innebærer noe som helst slags avstand til verden og ens tidligere liv.
Kan rock, en musikkform som i sin fysiske natur leder til vold og umoral, og som bl.a. fremkaller økt produksjon av sexhormoner hos lytteren, være passende musikk under en gudstjeneste eller i en annen sakral sammenheng? Boken Musikkens Makt har mer om dette!
|